Fager kveldsol smiler
over heimen ned,
jord og himmel kviler
stilt i heilag fred.
Berre bekken brusar
frå det bratte fjell,
høyr, kor sterkt det susar
i den stille kveld!
Ingen kveld kan læra
bekken fred og ro,
ingi klokke bera
honom kvilebod.
Så mitt hjarta stundar,
bankande i barm,
til eg eingong blundar
i Guds faderarm.
Tekst: August H. Hoffmann von Fallersleben 1837
Oversatt: Peter Hognestad 1904
Melodi: Christian Heinrich Rinch 1814
